Kina In The World Trading System Definer The Prinsippene Of Engasjement

Kina i verdenshandelssystemet. definere prinsippene for engasjement Denne boken vokser ut av et møte som ble avholdt i Chicago den 6.-7. november 1997 blant statlige tjenestemenn, internasjonal handelslov og økonomispesialister og bedriftsledere med ansvar for Kina - Side vii. xiii, 222 sider 23 cm Refleksjonspapir på Kina i verdenshandelssystemet: definere prinsippene for engasjement Frederick M. Abbott - pt. 1: Kina som økonomisk aktør på verdensstadiet. Kina som økonomisk aktør på verdensstadiet: en oversikt Gary Hufbauer - Kinas økonomiske system og dets nye rolle i verdensøkonomien Tang Xiaobing - pt. 2: Kina og Verdenshandelsorganisasjonen - Prosessen med Chinas tiltredelse av Verdenshandelsorganisasjonen Jeffrey L. Gertler - Den institusjonelle forandringer i Kinas tiltredelse til WTO John Jackson - WTO-tiltredelse: En privat sektorvisjon Michael Gadbaw - GATTing Kina til WTO - Det europeiske perspektivet Meinhard Hilf og Christoph T. Feddersen. pt. 3: Loven om loven i verdenshandelssystemet. Fremvoksende doktriner for god regjering: Virkningen av WTO og Chinas tiltredelse Thomas Cottier - Chinas intellektuelle eiendomsvernsystem pågår Gao Lulin - Hong Kong: ett land, to systemer eller to land, ett system A. Dan Tarlock - Utviklingen I kinesisk bedriftslov Stefan Riesenfeld - Betydningen av statshandel i Chinas handelsregime Will Martin og Christian Bach - Komme ditfra: mot en konkurranselov for Kina, David J. Gerber. pt. 4: Kina og rollen som Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC) forum. APEC som Asia-Pacific-modellen for regionalt økonomisk samarbeid Jonathan T. Fried - APEC og tvistbilæggelse Thomas J. Schoenbaum - Luftfartsindustriens rolle i Kina og APEC Raymond Waldmann - pt. 5: Den kinesiske økonomien og utsiktene for handel og investeringer: sektorielle problemer. Telemarkeder i Kina Larry Forgy - Kina i verdenshandelssystemet: Jordbruk og landbrukshandel W. M. Gruvearbeider. redigert av Frederick M. Abbott. Refleksjonspapir om Kina i World Trading System: Definere prinsippene for engasjement Frederick M. Abbott Florida State University - College of Law KINA I VERDENSHANDELSESYSTEMET: DEFINERING AV PRINSIPPENE FOR ENGAGEMENT, s. 1- 43, FM Abbott, ed. Kluwer Law International 1998 Sammendrag: Kinas prospektive medlemskap i Verdenshandelsorganisasjonen er en av de viktigste utviklingen knyttet til internasjonale institusjoner som finner sted de siste tiårene. Den kommer midt i den brede omformingen av kommandostyringene etter andre verdenskrig til markedsorientering. Det kommer kort tid etter overgangen av GATT til en mer omfattende internasjonal økonomisk organisasjon, basert på lovstatsprinsippet. Den representerer den potensielle integrering av over en femtedel av verdens befolkning i det primære systemet som er etablert for å øke verdensomspennende økonomisk vekst og sysselsetting. Det vil forvandle WTO til en inkluderende organisasjon, og WTO kan bli et mindre komfortabelt sted fra et OECD-lands synspunkt enn det har vært de siste 50 årene. Chinas potensielle inntreden i WTO er en mulighet og en utfordring for Kina, for USA og andre industrialiserte stater, og for WTO. Til tross for grunner til bekymring, synes fordelene til USA og andre land for å bringe Kina inn i WTO-systemet åpenbart. Kina vil være enig i å åpne sitt enorme indre marked for utenlandske varer og tjenester. Kina vil gi forsikringer om rettferdig behandling til importører og utenlandske tjenesteleverandører. Kina vil være enige om å være bundet av loven i gjennomføringen av handelsforbindelsene. Kina vil bli forankret i verdensøkonomien på måter som vil oppmuntre til stabilitet i eksterne sikkerhetsrelasjoner. På Chinas side ser fordelene med medlemskap i WTO også opp som åpenbar. Ettersom økonomien får styrke og blir mer konkurransedyktig med OECD-økonomiene, vil det redusere risikoen for å være vilkårlig lukket ut av eksportmarkedet. Det ville mindre sannsynlig bli underlagt ad hoc-beslutninger fra utenlandske myndigheter om det ville fortsette å nyte handelsrettigheter. Sikkerheten for tilgangen til utenlandske kapitalmarkeder og utenlandske direkte investeringer vil bli styrket. Det ville ha tilgang til nøytral tvistbilæggelse. Integrasjonen av Kina til WTO betyr også at internasjonale økonomiske relasjoner vil spille en større rolle i sin eksterne verdenssyn. Stabile eksterne økonomiske relasjoner blir stadig viktigere for vitaliteten til Kina økonomi. Militær-sikkerhetsrelasjoner og bekymringer i den kalde krigens æra blir oversatt til økonomiske relasjoner og bekymringer. Samlet sett synes denne overgangen å være en positiv for det internasjonale samfunnet. Det ser ut til å være enighet mellom USAs og EU-handelsforhandlerne sterkt til fordel for Kinas tiltredelse til WTO, men under forutsetning av at Kina godtar de grunnleggende regler som gjelder for WTO-medlemmer, og at Kina godtar et nivå av forpliktelser som er likeverdige til størrelsen og betydningen av den økonomien. Denne tilnærmingen ser ut til å ha fortjeneste. Bruken av overgangsordninger som skal bringe China's markedsadgangsforpliktelser på linje med de andre viktige WTO-økonomiene, ser ut til å være et rimelig kurs. OECDs næringsliv og finansmarkeder er utilsiktet engstelig for umiddelbare resultater. Likevel er det nyttig å huske at medlemslandene i Det europeiske økonomiske fellesskap ble enige om å liberalisere markedet for fellesskapstjenester i 195758, og at store fremskritt i stor grad var urealisert til implementering av 1992-planen. Hvorvidt Kina-tjenestemarkedene er åpne i 5 år, 10 år eller 15 år, er ikke et brennende spørsmål for det internasjonale økonomiske systemet, forutsatt at Kina er forpliktet til å møte en bestemt tidsplan som i siste instans gir et materielt resultat som står i forhold til andre WTO medlemmer. Slutten på den kalde krigen er tiden krevende mer inkluderende internasjonale økonomiske institusjoner. Utvidelsen av medlemskap i disse institusjonene kan ikke oppnås uten noe risikofaktor. Denne risikoen bør hilses velkommen i en avregning mot større risiko for å isolere og fremmedgjøre de store økonomiske og politiske krefter hvis overgang til markedsorientering ellers kan gi et svært positivt bidrag til det internasjonale samfunn. Antall sider i PDF-fil: 43 Nøkkelord: Kina, WTO, tiltredelse, protokoll, overgang, kongresgodkjenning JEL Klassifisering: F02, F10, K33, O10, O19, O53 Dato lagt inn: 30. august 2011Forespørsmål om Kina i verdenshandelen System: Definere prinsippene for engasjement Frederick M. Abbott Florida State University - College of Law KINA I VERDENSHANDELSESYSTEMET: DEFINERE PRINSIPPENE FOR ENGAGEMENT, s. 1-43, FM Abbott, ed. Kluwer Law International 1998 Sammendrag: Kinas prospektive medlemskap i Verdenshandelsorganisasjonen er en av de viktigste utviklingen knyttet til internasjonale institusjoner som finner sted de siste tiårene. Den kommer midt i den brede omformingen av kommandostyringene etter andre verdenskrig til markedsorientering. Det kommer kort tid etter overgangen av GATT til en mer omfattende internasjonal økonomisk organisasjon, basert på lovstatsprinsippet. Den representerer den potensielle integrering av over en femtedel av verdens befolkning i det primære systemet som er etablert for å øke verdensomspennende økonomisk vekst og sysselsetting. Det vil forvandle WTO til en inkluderende organisasjon, og WTO kan bli et mindre komfortabelt sted fra et OECD-lands synspunkt enn det har vært de siste 50 årene. Chinas potensielle inntreden i WTO er en mulighet og en utfordring for Kina, for USA og andre industrialiserte stater, og for WTO. Til tross for grunner til bekymring, synes fordelene til USA og andre land for å bringe Kina inn i WTO-systemet åpenbart. Kina vil være enig i å åpne sitt enorme indre marked for utenlandske varer og tjenester. Kina vil gi forsikringer om rettferdig behandling til importører og utenlandske tjenesteleverandører. Kina vil være enige om å være bundet av loven i gjennomføringen av handelsforbindelsene. Kina vil bli forankret i verdensøkonomien på måter som vil oppmuntre til stabilitet i eksterne sikkerhetsrelasjoner. På Chinas side ser fordelene med medlemskap i WTO også opp som åpenbar. Ettersom økonomien får styrke og blir mer konkurransedyktig med OECD-økonomiene, vil det redusere risikoen for å være vilkårlig lukket ut av eksportmarkedet. Det ville mindre sannsynlig bli underlagt ad hoc-beslutninger fra utenlandske myndigheter om det ville fortsette å nyte handelsrettigheter. Sikkerheten for tilgangen til utenlandske kapitalmarkeder og utenlandske direkte investeringer vil bli styrket. Det ville ha tilgang til nøytral tvistbilæggelse. Integrasjonen av Kina til WTO betyr også at internasjonale økonomiske relasjoner vil spille en større rolle i sin eksterne verdenssyn. Stabile eksterne økonomiske relasjoner blir stadig viktigere for vitaliteten til Kina økonomi. Militær-sikkerhetsrelasjoner og bekymringer i den kalde krigens æra blir oversatt til økonomiske relasjoner og bekymringer. Samlet sett synes denne overgangen å være en positiv for det internasjonale samfunnet. Det ser ut til å være enighet mellom USAs og EU-handelsforhandlerne sterkt til fordel for Kinas tiltredelse til WTO, men under forutsetning av at Kina godtar de grunnleggende regler som gjelder for WTO-medlemmer, og at Kina godtar et nivå av forpliktelser som er likeverdige til størrelsen og betydningen av den økonomien. Denne tilnærmingen ser ut til å ha fortjeneste. Bruken av overgangsordninger som skal bringe China's markedsadgangsforpliktelser på linje med de andre viktige WTO-økonomiene, ser ut til å være et rimelig kurs. OECDs næringsliv og finansmarkeder er utilsiktet engstelig for umiddelbare resultater. Likevel er det nyttig å huske at medlemslandene i Det europeiske økonomiske fellesskap ble enige om å liberalisere markedet for fellesskapstjenester i 195758, og at store fremskritt i stor grad var urealisert til implementering av 1992-planen. Hvorvidt Kina-tjenestemarkedene er åpne i 5 år, 10 år eller 15 år, er ikke et brennende spørsmål for det internasjonale økonomiske systemet, forutsatt at Kina er forpliktet til å møte en bestemt tidsplan som i siste instans gir et materielt resultat som står i forhold til andre WTO medlemmer. Slutten på den kalde krigen er tiden krevende mer inkluderende internasjonale økonomiske institusjoner. Utvidelsen av medlemskap i disse institusjonene kan ikke oppnås uten noe risikofaktor. Denne risikoen bør hilses velkommen i en avregning mot større risiko for å isolere og fremmedgjøre de store økonomiske og politiske krefter hvis overgang til markedsorientering ellers kan gi et svært positivt bidrag til det internasjonale samfunn. Antall sider i PDF-fil: 43 Nøkkelord: Kina, WTO, tiltredelse, protokoll, overgang, kongresgodkjennelse JEL Klassifisering: F02, F10, K33, O10, O19, O53 Publisert dato: 30. august 2011